Historien om spøkelset i Grytedalen

Det har opp gjennom årene gått rykter om skispor som går inn i grytedalen, for så plutselig å slutte langt opp i den ugjestmilde dalen.

To av medlemmene i Griseputtens venner har selv erfaring med dette. Rune skimtet spor som gikk over isen i kveldsmørket, og lot seg friste til å følge etter. Han fulgte sporene, men etter en knapp kilometer oppi den mørke dalen forsvant sporene. Han er helt sikker på at skiløperen ikke kan ha snudd heller. Av ren klaustrofisk følelse tok Rune seg deretter bratt opp tette og bratte skogen i retning griseputten. Han måtte bare komme seg ut av dalen. Han hadde fått en ekkel følelse han ikke klarte å beskrive, og først når han fant griseputten kom han til seg selv.

 Jeg har hatt en lignende opplevelse selv, da jeg fulgte et skispor oppover grytedalen. Mobilen min sluttet plutselig å virke, og jeg mistet helt interessen for tid og sted da jeg på oppslukt vis fulgte et skispor hele veien oppover den uhyggelige grytedalen. Jeg fulgte sporet over granbergputtene, og opp en svært bratt skråning. Nesten på toppen av skråningen forsvant plutselig sporene i løse luften. Jeg følte meg fryktelig rådvill. Det var akkurat som jeg våknet fra en transe, og nå befant jeg plutselig i farlig og ulent terreng. Det hadde blitt mørkt og jeg brukte timer for å finne veien tilbake ut av marka den dagen.

 Finnes det en historie som kan forklare opplevelsene og historiene om spøkelset i Gryta?

Vel det er en historie som helt klart kan settes i kontekst. Den uekte sønnen av en lokal grisebonde, Tormod, skal på midten av 1800 tallet ha lagt ut på skitur i Lillomarka, og aldri returnert.

På den tid var marka svært utilgjengelig, og mange fryktet å dra ut i den tette skogen. Det var en kjensgjerning at der ute lusket det troll og andre fabelvesen rundt.

De lette etter gutten i mange dager, men fant aldri spor etter ham. Det var som å lete etter en nål i en høystakk. Et par år senere skal det som antageligvis var en røverbande som gjemte seg i det ulente terrenget ha funnet levninger etter et menneske langt oppe i Grytedalen.

Det skal ikke ha vært mer enn noen filler og bein igjen. Men det ene leggbenet skal ha vært knekt tvers av i følge historien. Når faren fikk se fillene de hadde med seg ut av skogen, skjønte han straks at dette var Tormod.

Tormod hadde gått på ski inn gryta, og antagelig knekt beinet. Hjelpesløs har han så blitt liggende der til han frøs i hjelp. Alle som har vært i Gryta vet at hvis noe skjer der oppe, ja så er det liten grunn til å rope om hjelp. Røverne tok aldri kroppen til Tormod ut av Gryta, så vidt vi har skjønt det. Dermed er det mulig at levningene ham fortsatt ligger begravet et sted er oppe under mosen.

De som forstår seg på slike åndelige sammenhenger, sier at en mulig grunn til at skispor har blitt sett oppover Grytedalen og spesielt i skumringen, kan være at Tormod ønsker å bli funnet. Andre teorier kan være at han ikke ønsker å være alene i den utrivelige og trange dalen, eller mest uhyggelig at han ønsker å lede andre ut i den samme ulykke som han selv. Sannheten er at vi ikke vet. Det vi derimot vet er at det stadig blir sett skispor inn den uhyggelige dalen når det begynner å skumre , som så forsvinner plutselig.

Det er også et spørsmål som hjemsøker meg til stadighet. Hva fikk Tormod til å gå på ski inn i Grytedalen?